COVID-19 

Les mer om Lindorff sine tiltak og beredskap for å håndtere koronaviruset her

3 faresignaler for inkassomarkedet ved inngangen til 2020

Selv om norsk økonomi er i en moderat høykonjunktur og lommeboka blir tykkere for folk flest, vokser både antall inkassosaker og tilhørende beløp. Her peker vi på 3 årsaker til denne utviklingen ved inngangen til 2020.

1. Økt konsentrasjon av inkassogjeld

Gjennomsnittlig inkassobeløp per inkassosak er omtrent uendret de siste årene, men beløpet per unike person med én eller flere inkassosaker har fortsatt å vokse i samme periode.  Dette skyldes at veksten i antall saker i større grad knyttes til personer som allerede har flere inkassosaker. Morten Trasti, senioranalytiker i Lindorff, sier at dette peker på at mislighold knyttet til de samme personene, ofte er saker tilknyttet gjengangere. 

- Dersom en person kommer inn med to ulike forbrukslån i løpet av en periode på 24 måneder, blir vedkommende definert som en gjenganger. Dette er en indikasjon på at gjeldsproblemene har blitt løst ved å ta opp ytterligere kreditt, forteller Trasti.

Trasti peker på fire ulike årsaker til at inkassoproblemene hoper seg opp hos enkelte, til tross for gode økonomiske tider:

  1. Gjeldsnivået er historisk høyt. Fordi husholdningens gjeld er ujevnt fordelt, betyr det at flere husholdninger har høyere gjeld enn gjennomsnittet. 
  2. Norges Bank har hevet styringsrenten fire ganger i løpet av de siste 16 månedene. Dette forårsaker høyere utlånsrenter, som slår ut i høyere rentekostnader for de med flytende boligrente lån. 
  3. Boligprisveksten har flatet ut. Det betyr at de som eier egen bolig har mindre vekst i formue, og dermed mindre tilgang til kreditt. 
  4. Strengere reguleringer av usikret kreditt reduserer mulighetene for de med mye gjeld til å ta på seg ytterligere gjeld. Innføringen av gjeldsregisteret hjelper også kredittgivere med å overholde forskriften.

Les mer om betalingsevnen til norske privatpersoner og bedrifter i siste utgave av Lindorffanalysen.

Stadig mer konsentrert inkassogjeld: den nyeste Lindorffanalysen viser at inkassobeløpet per unike skyldner har fortsatt å vokse siden årsskiftet 2016/17.

2. Mange husholdninger har lite rom for uforutsette utgifter

Høye strømpriser i fjor vinter kom overraskende på mange husholdninger, og mange fikk problemer til å betale regningene sine. Følgelig så vi en vekst i antall inkassosaker tilknyttet strømkrav.

I motsetning til forbruket av andre varer og tjenester varierer strømforbruket til folk i stor grad med temperaturer, og i relativt liten grad med prisen. Det vil med andre ord ikke bli en betydelig nedgang i strømforbruket selv om strømprisene øker.

-Strømprisutviklingen, og den tilhørende inkassoveksten i fjor vinter avdekket at mange husholdninger lever på relativt stramme budsjetter fra måned til måned. Det er ikke noe som tyder på at denne sårbarheten har blitt redusert siden i fjor vinter, sier Trasti.

Les også: Strømregningen ble uventet høy for mange i vinter

3.Effektene av gjeldsregisteret vil komme gradvis

Sommeren 2019 ble det innført gjeldsregistre i Norge. Gjeldsregistret er et virkemiddel for å hjelpe bankene med å overholde ulike forskrifter, samtidig som det skal gi låntakeren bedre oversikt over deler av egen gjeld.

I følge Trasti har vi ikke sett en merkbar endring i inkassostatistikken etter innføringen av gjeldsregistret. Dette var også ventet, ettersom at det er et betydelig tidsetterslep fra endringer i rammevilkår og konjunkturer får full virkning i inkassomarkedet.

-Det virker likevel rimelig å anta at innføringen av gjeldsregistret vil øke misligholdet på mellomlang sikt, det vil si 1-2 år frem i tid. Deretter vil trolig misligholdet avta, ettersom færre vil få innvilget lån de ikke er i stand til å betjene, sier han.

Det er imidlertid viktig å merke seg at dette er isolerte effekter, og at de generelle konjunkturene trolig vil ha mer å si for misligholdsutviklingen enn innføringen av gjeldsregistrene.

For de med mye gjeld blir det likevel vanskeligere å refinansiere.

-Gjeldsproblemene øker ikke nødvendigvis i omfang, men personene som har, og nå får gjeldsproblemer, vil ikke lenger kunne ta opp nye lån for å refinansiere gjelden sin, avslutter Trasti.

Les også: Slik skal gjeldsregisterene hindre at vi tar opp for mye lån.

Vil du vite mer om betalingsevnen og misligholdet i Norge?

Les mer siste utgave av Lindorffanalysen