Lindorffanalysen: Mot bedre tider

Lindorffanalysen: Mot bedre tider

Norge har de siste to årene opplevd lav økonomisk vekst som en følge av oljeprisfallet, men i motsetning til foregående lavkonjunkturer har ikke dette resultert i en stor misligholdsøkning.

Ifølge sentrale prognosemiljøer er norsk økonomi nå i bedring. Arbeidsledigheten har falt siden årsskiftet, og den økonomiske veksten er igjen på vei opp.


Inneværende konjunkturnedgang skiller seg fra forrige lavkonjunktur, sett fra et misligholdsperspektiv. Årsaken til dette er at veksten i husholdningenes betalingsproblemer har forblitt på et moderat nivå og konkursratene er om lag uendret de siste årene.


Hovedsakelig regional nedtur
Under finanskrisen var det en økning både i konkursandelen og innkommende inkassosaker tilknyttet til privatpersoner. Uteblivelsen av konkursoppgangen denne gangen har trolig sammenheng med hvilke næringer som ble rammet av oljeprisfallet, samtidig som den økonomiske politikken har begrenset misligholdsveksten blant privatpersoner. Et fellestrekk for misligholdet blant både er størst på Sør-Vestlandet, hvor oljenedturen også har truffet hardest.


Næringene varehandel, bygg og anlegg, samt reiseliv og servering, står for om lag
halvparten av alle konkurser. Lavkonjunkturen norsk økonomi har vært inne i siden årsskiftet 2014/2015 har i hovedsak rammet petroleumsrettet industri. Det har dermed ikke vært en
bred nedgang i produksjon og sysselsetting på tvers av ulike næringer, noe som historisk sett gir en økning i antall konkurser. Industrien er i liten grad konkursutsatt. Dette er trolig hovedårsaken til at konkursandelen ikke har økt, på tross av at den økonomiske veksten har avtatt.

Last ned 2. utgave av Lindorffanalysen 2017 her


Økt antall ansatte per konkurs
Gjennomsnittlig antall ansatte per konkurs har økt de siste årene. Denne utviklingen så vi også under de to foregående lavkonjunkturene. Veksten i gjennomsnittlig antall ansatte per konkurs har økt fra om lag én ansatt i 2014 til i overkant av syv ansatte ved inngangen til 2017. Dette er markert høyere sammenlignet med både finanskrisen og dotcom-bobla på starten av 2000-tallet. Dette reflekterer trolig at omstillingsbehovet i norsk økonomi er større nå sammenlignet med de to foregående lavkonjunkturene.

Veksten i antall ansatte per konkurs har økt fra om lag én ansatt i 2014 til
i overkant av syv ansatte ved inngangen til 2017. Dette er markant høyere
sammenlignet med både finanskrisen og dotcom-bobla på starten av 2000-tallet.

Balanse mellom inntekter og forbruk

Misligholdet i husholdningssektoren har kun økt moderat, til tross for lavere lønnsvekst og økt arbeidsledighet. Det er trolig flere årsaker til dette. Reduserte rentekostnader har isolert sett økt
husholdningenes disponible inntekter, og dermed delvis kompensert for lavere lønnsvekst. Den samme effekten ser vi fra offentlige overføringer og skattelette, men i mer begrenset grad. For
husholdningene er det utviklingen i disponible inntekter som er avgjørende for gjeldsbetjeningsevnen, ikke lønnsutviklingen, selv om lønn står for om lag 70 prosent av husholdningenes inntekter.


Husholdningene ser dessuten ut til å ha tilpasset seg lavere vekst i disponible inntekter i form av lavere forbruksvekst. Dette gjelder spesielt forbruket av varer med lang levetid, som for eksempel kjøretøy og hvitevarer. Dette er ting som trolig kjøpes på kreditt i større grad enn andre varer og tjenester. En annen viktig faktor er at offentlig sektor har ansatt om lag 30 000 flere de siste tre årene. Dette har isolert sett økt husholdningenes inntekter og redusert veksten i
arbeidsledigheten, og dermed også misligholdet.

Jobb avgjørende for å unngå betalingsproblemer
Utviklingen i arbeidsmarkedet har sammenheng med utviklingen for betalingsanmerkninger. Siden sommeren 2014 har det vært en betydelig økning i arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet. Denne utviklingen ser vi også i betalingsanmerkningsstatstikken. Misligholdsøkningen inntreffer imidlertid med et tidsetterslep. Det er trolig to årsaker til dette. For det første tar det gjerne 9 til 12 måneder fra forfallsdatoen på faktura til betalingsanmerkning blir registrert. For det andre har mange som mister jobben en finansiell buffer å tære på når inntektene faller. Dette er også
forklaringen på at misligholdet fortsatt øker i det såkalte «oljebeltet», på tross av at arbeidsledigheten har flatet ut.

Endrede kredittvaner blant de eldre?
Betalingsvanskene øker nå raskest blant de eldste. Andelen av befolkningen over 66 år med betalingsanmerkning er om lag doblet i løpet av de siste fem årene. Endrede kredittvaner er trolig årsaken til denne utviklingen. Fremover vil denne utviklingen trolig fortsette. Antall eldre vil ifølge SSB fortsette å øke frem til 2040, og mye tyder på at dagens pensjonister trolig er mer kredittaktive sammenlignet med tidligere generasjoner eldre.

Anette Huseby|
Anette Huseby, Analysesjef i Lindorff Norge